Flytter bloggen til tonjepedersen.com!
Jeg kommer nå til å flytte bloggen min til Tonjepedersen.com, og starte å blogge der. Hva jeg skal bruke denne bloggen til og om det kommer nye innlegg her vet jeg ikke, men jeg håper alle mine gamle lesere og følgere husker å legge til min nye blogg på bloglovin. Det kan du gjøre her.
Vi sees der!
Alle fargene...
Som lyn fra klar himmel, alle verdens farger på et sted. Jeg så lyset gjennom mørket igjen.
Det er når feilene skjer, at det blir magisk.
Sulten som jeg var, bestemte jeg meg i går kveld for å lage litt mandelsmør. Nøttene ble tatt frem, foodprosessoren ble satt i gang, men etter relativt langt tid med skraping fra kantene, konstant øredøvende bråk og min strålende tålmodighet, gjorde den merkelige summelyden som dukket opp det klart at det ikke akkurat kom til å bli noe perfekt mandelsmør denne kvelden. Den merkelige summelyden ble etter hvert akkompagnert av bladet som gikk saktere og saktere helt til det stoppet, og surleppa mi nedpå knærne da jeg skjønte at håpet var ute for min tapre foodprosessor. Burde vel egentlig skjønt at min vesle, bråkete, ristende og nok relativt gamle maskin ikke kom til å klare det, men den som intet våger, intet vinner. Eller hva?
Jeg endte jo tross alt opp med deilige mandel"kuler" (var nok kjørt akkurat litt for lenge til å få helt fast form) med deilige kakaonibs, gojibær og vaniljepulver i. Ja, det er når de store feilene skjer, at det blir magisk. For disse var virkelig gode og smaker ca. 100 ganger bedre enn de ser ut.
I dag derimot, blir det nok leting etter ny foodprosessor som faktisk klarer å knuse nøtter og is.
Last friday night...
I går var jeg jammen ute og var sosial, traff nye mennesker og hadde det gøy. Var helt herlig å være litt menneske igjen, og bare glemme alle bekymringer, slappe av og ha det bra. Det trengte jeg virkelig!
Dagen i dag er ikke så aller verst den heller, til tross for at jeg er småredusert etter nattens villheter. Men det er jo sånn det skal være, er det ikke?
Hjemmelaget nugatti/hasselnøttpålegg<3
Nam nam, nå skal jeg kooose meg med riskjeks med disse herlighetene på! Viktig å skjemme seg selv litt bort i hverdagen, eller hva? At det faktisk er sunt og godt for kroppen og har null sukker er vel egentlig bare toppen av kransekaken. Hvem hadde trodd at det gikk an å virkelig kose seg med noe som er så sunt? Ikke meg for et halvt år siden i alle fall, selv om jeg nok hadde håpet.
Enkelt å lage er det også:
*Du rister 400 gr hasselnøtter 10-15 min.
*Har de i et håndkle og gnir vekk mesteparten av skallet for å bli kvitt noe av den bitre smaken.
*Putter nøttene i miksmasteren og kjører på til nøttene begynner å slippe oljene og det blir mykt og småflytende i konsistensen (dette tar tid og du må stoppe og skrape av kantene mange ganger før du begynner å få rett konsistens.)
*Tilsett 1-2 ss hasselnøttolje eller annen velsmakende olje til du får rett konsistens, og eventuelt en liten klype himalayasalt.
Bland det sammen med miksmasteren og vips, så har du et deilig hasselnøttpålegg. Da jeg hadde gjort dette helte jeg litt av det i en beholder for å lage nugatti av resten. For å lage nugatti tilsetter du følgende i halve nøtteblandingen:
* 3-4ss kakaopulver (Mer kan tilsettes om du vil ha sterkere kakaosmak).
* 1ss vaniljepulver.
* 3 dråper stevia.
* 1ss sukrin for å balansere søtsmaken.
Noen sekunder i miksmasteren igjen, så har du deilig, sunn nugatti!
Namnam!
After the storm...
It keeps hurting..?
Dagen er så langt lik som i går, så mine håp om at det skulle bli annerledes i dag om jeg tok vare på meg selv i går slo nok ikke til. Synd, fordi jeg så gjerne skulle vært ute og tatt litt bilder igjen, men det er nok best å se an formen og kanskje gjøre det senere eller en annen dag istedet. Får heller bare være kreativ med ting man kan finne på fra sofaen, så jeg tenkte jeg skulle komme med en liten liste med forslag til dere der ute som også er stuck i sofaen.
Kreativ fra sofaen:
*Telys. (Alltid en selvfølge for å gjøre det koselig any day.)
*Bli inspirert til å ta gode bilder, evt. få fine drømmer. (Her er weheartit alltid en klassiker.)
*Drøm deg bort i retter som ser ut som og smaker som dessert, men kan spises til frokost, med therawchef.
*Finn idèer til fine ting å sy på cutandkeep.
*Se en serie om å ta bedre bilder og bli en bedre fotograf her.
*Le deg i hjel av kreative slogans, med sloganmaker.
Håper din dag ble litt bedre!
Bad day...?
I dag er ikke en god dag. Våknet med, etter hvert velkjente, smerter i kroppen, og har vel lært meg at når det gjør vondt å røre på seg eller trekke pusten skikkelig, da er det best å hvile og håpe at det går over. Så dagen i dag blir nok heller lite produktiv, men jeg prøver heller å se det positive i å ha en dag for avslapning. Går jo an å ha det koselig med telys, tvserier og noe nøtter, bær og andre godsaker å knaske på. Så får det heller være om hodet ikke helt klarer å tenke og kroppen ikke klarer de store oppgavene, det kommer vel dager for det også.
The wonders of being with family
Denne helga har vært flott!
Har jo hatt det tøft den siste tida og vært mye sliten og deprimert, men i helga klarte jeg endelig å komme meg ut og være litt sosial. Og et par dager med faren min og min flotte bror var utrolig gøy og koselig, så i dag er jeg noe mer fornøyd og avslappet enn jeg har vært på en stund. Det gjør virkelig underverker å mestre! 
Allergivennlig "pasta carbonara".
I går kveld fikk jeg lyst på noe godt og en smule usunt, og etter litt om og men kom jeg frem til at pasta carbonara hadde vært digg... Så da var det bare å begynne å kokkelere! Og jeg må si at jeg kom frem til noe som ikke var så aller verst. Sausen var noe tynn, så neste gang kommer jeg nok til å bruke litt mer gjevning. Men retten fikk terningkast 5 av samboeren min, som spiser relativt normalt til vanlig, så så ille kan det ikke ha vært gitt.
*Rispasta (jeg brukte denne, som er kjøpt på Etikken i Trondheim.)
*Rismel
*Rismelk
*Kokosolje
*Bacon
*Gulrot (Kan nok fint sløyfes, men ble med fordi jeg er så glad i gulrot og sødmen passet fint mot saltsmaken fra baconet.)
*Næringsgjær
*Krydder
Lag gjevning av kokosolje/rismel og ha i litt og litt rismelk etter hvert som det tykner. Husk å vispe! Krydre etter smak. Jeg brukte litt hvit pepper og salt, men for eksempel hvitløk kan nok også passe.
Stek bacon, kok pasta og gulrot.
Trekk sausen av plata og tilsett næringsgjær for en "ostete" smak.
Nyt!
Det er ikke så lurt å være deg selv...
"Det er ikke så lurt å være deg selv, sånn for fremtiden sin skyld.."
Nei da, jeg burde sikkert ikke skrive en blogg som inneholder depresjon, angst, død og de vanskelige tingene i livet.
Nei da, jeg burde sikkert ikke blottlegge så store deler av mitt eget følelsesliv for hele verden.
Nei da, jeg burde sikkert ikke skrive åpent om ting som i fremtiden kan føre til at noen ikke vil gi meg en jobb eller bli kjent med meg som menneske.
Nei da, jeg burde sikkert ikke satse blindt på at jeg verken kommer til å forandre mening eller angre.
Men jo...
Det er faktisk veldig viktig for meg å si høyt det så mange andre har inne i seg men ikke tør å få frem i lyset.
Det er faktisk ikke så veldig farlig med den jobben eller det bekjentskapet dersom vedkommende er så trangsynt at hvem jeg har vært eller hvordan jeg har hatt det skal ha noe å si.
Det er faktisk sånn at uansett om jeg en dag forandrer meg, samme hva det måtte innebære, så vil jeg kunne si at jeg har vært meg selv hele veien.
Det er faktisk sånn at jeg i bunn og grunn er stolt av og glad i den personen jeg er.
Så om du måtte mislike hvem jeg er, hva jeg står for eller det at jeg er åpen om meningene og tankene mine... Hva så?
Kjære skjebne
Kjære skjebne, jeg tror egentlig ikke på deg, men har har et lite håp. Et lite ønske om at dette kan fortsette å være en fin dag til tross for at jeg har tillatt meg å nyte den, røre på meg og bruke kroppen. Kan du være så nådig at du, selv om jeg har vært bekymringsløs nok til å la meg falle inn i naiviteten og bare nyte livet, lar resten av dagen forbli fin og ikke fullt så krevende?
Jeg vet jo egentlig ikke hva dine hensikter med å ha gjort de siste par ukene så tunge egentlig er, så jeg skal ikke dømme... Men selv om jeg til vanlig ikke liker å tro at du eksisterer så tar jeg meg ofte i å håpe at du kommer til å gjøre meg positivt overrasket på en dag som nettopp denne. 
Verden er fin når den er tåkete!
Da jeg våknet tidlig i morges hadde jeg bare sovet tre timer, men etter å ha tatt en titt ut vinduet så var det plutselig ikke aktuelt å sove mer. Verden var nemlig stemningsfullt tåkelagt, og fotohjertet klarte ikke dy seg!
Den gamle leiligheten vår er nå vasket og flyttet ut av, så i kveld skal jeg kose meg med tv- underholdning og riskjeks med cashewbutter på!
Finnes det noen tvil om at verden er et fint sted å være?
Tåkesyn.
"Hei."
Det tok noen sekunder før jeg innså at jeg våknet etter 16 timers søvn/halvsoving. Kroppen var allerede vondere enn i utgangspunktet og hodet tenkte vel egentlig ingen klare tanker.
I dag veksler jeg vel egentlig bare mellom deprimert og apatisk samtidig som jeg jevnt over kjenner på at jeg er fryktelig sliten. En miks av å ha stoppet litt opp i forhold til å klare å oppnå noen bedring i forhold til angsten og det å føle at man ikke strekker til ellers gjør det utrolig vanskelig å holde motet og humøret oppe. Så akkurat nå som jeg skulle være lykkelig over å ha flyttet, så kjenner jeg altså på en depresjon jeg ikke har kjent noe til på ganske langt tid. Vel vel, ironien er jeg godt kjent med fra før av, så jeg får vel bare stå løpet ut og håpe at jeg føler meg bedre etter hvert...
Men akkurat nå skulle jeg gjerne hatt et par tips om hva som egentlig er det riktige å gjøre når man føler det akkurat sånn, for det er ikke lett å se med tåkesyn.
It was a rainy, windy day.
Humøret er veldig variabelt om dagen. Flytting er slitsomt for å si det mildt. Det er så utrolig mye å tenke på, og midt oppe i nedvasking av leilighet, masse esker å pakke ut i ny leilighet, sliten kropp og blakkhet etter alle flytteutgiftene, så merker jeg at jeg ikke akkurat klarer å holde psyken oppe og gå. Det blir nemlig heller lite positiv utvikling og hyggelige aktiviteter midt oppe i alt, noe jeg tydeligvis trenger i alle fall litt av. Med det sagt så er jeg veldig lykkelig innerst inne over å være inne i ny leilighet med egen uteplass og store, lyse vinduer. Jeg må bare rekke å sette meg ned og kjenne litt på det først.
I`m alive!
Hei.
Ville bare si at jeg lever, jeg er i den nye leiligheten og nå skal jeg ut og ta bilder.
Kommer forhåpentligvis et litt mer utfyllende innlegg litt senere.
Helt, helt, helt ferdig!
Når man ikke har sovet et minutt i løpet av hele natten og er passe dårlig så er 2 timer på IKEA faktisk mer enn nok! Følte meg ikke akkurat høy i hatten der jeg gikk blandt alle menneskene og var sikker på at jeg kom til å kaste opp eller svime av. Så nå er det på tide med et par timers hvile før jeg skal begynne å kjøre møbler til den nye leiligheten vår, som forresten er det jeg har telt ned til og sett frem til i en måned nå! "Begrensninger", hva er nå det igjen?
Å klare å si sin mening
Det er så fantastisk å være så heldig at man har en stemme og får si sin mening høyt, noe vi ofte glemmer at ikke er en selvfølge.
I Norge har vi stemmerett, og selv om denne rettigheten er der og det ikke står noen synlige hindringer i veien, så var jeg slett ikke sikker på om jeg fikk stemt i dag. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, ikke fordi jeg ikke gidder og slett ikke fordi jeg ikke ville. Jeg var ikke sikker på om jeg klarte.
Angsten rev og slet i meg i det jeg kom på at jeg skulle dra og stemme i dag. Tanken på alle i valglokalet sine øyne på meg, usikkerheten når det kommer til hvordan jeg skulle gå frem og bare tanken på å komme meg ut og i gang etter noen dager med heller laber form og lite energi. Hele rutinen med å prøve å stable seg på bena, se respektabel ut og overbevise seg selv om det ene og det andre samtidig som man føler seg helt knust innvendig er til tider bare FOR paradoksal og vond, men på et eller annet vis klarte jeg det da altså i dag. Etter hundre kompromisser, tusen tanker og sikkert en million følelser stod jeg i valglokalet slik som alle andre, og fikk avgitt min stemme.
Det føltes helt fantastisk å ikke bare ha overvunnet sin egen frykt, men også å ha fått være en del av det demokratiske samfunnet. Og i og med at jeg følte meg så bra så brukte jeg også øyeblikket til å få avgitt en stemme i kirkevalget, etter å ha lest godt over hva de forskjellige kandidatene står for.
Så i dag må jeg vel si at jeg har fått gjort min borgerplikt og fått jobbet meg videre mot egne mål.
Håper akkurat du brukte stemmeretten din i dag!
Stressed beyond functionality
Innimellom sier det bare stopp. De to siste dagene har jeg fått gjort minimalt ettersom jeg har følt meg heller dårlig, men så trengte jeg vel kanskje en liten pause da. Er helstresset i kropp og hode nå, og merker at jeg virkelig ser frem til å bare få flyttinga overstått... I alle fall få kommet i gang med å få ting over i den nye leiligheten, for nå er det bare tusen tanker i hodet om alt som skal gjøres og huskes på, så jeg får ikke pause i det hele tatt, samme hva jeg gjør. Men så har vi jo tross alt fått pakket noenogtretti esker, så noe har i alle fall fått blitt gjort midt oppe i kaoset.
Dette innlegget ble nok bare rotete, men slik er det når det bare er rot i topplokket, og en trenger å få skrevet ut det en tenker på.
Profesjonell på å leve.
Lurer på om du vet at jeg ser på deg og tenker at du må være profesjonell på det å leve. Det ser jo så lekende lett ut der du sykler eller går forbi, sånn helt i dine egne tanker, men samtidig midt i samspill med denne rotete verdenen. Jeg skjønner ikke hvordan du klarer det. Hvordan noe som virker så uoverkommelig for meg, er helt dagligdags for deg. Men så må jeg jo ta meg selv i å komme på at for alt jeg vet, samme hvordan det måtte se ut utenpå... Så kanskje du er som meg?
Jeg håper at hele mitt hjerte at du ikke føler det som jeg gjør, men at du kanskje en dag kan forklare meg dine kunster. For jeg er ikke sikker på om det er mulig å bli klok på dette, men slik det er nå så ser jeg deg utenfra. Fra mitt bilvindu. Han der som er profesjonell på det med å leve.
iHerb- kjærleik!
Enten man er vandt til å handle på iHerb eller ikke, så har jeg en anbefaling å komme med.
Da jeg sluttet med å spise ting som inneholdt sukker, så var søtsuget veldig stort. Det som da ble redningen min var blandt annet cashewnøtter, som er litt søte og metter i lengden. Det gjorde igjen at jeg med tid og stunder kom over noe så herlig som Cashewbutter, som jeg i ettertid har brukt både som pålegg på rawbrød og rett og slett rett fra krukken i stedet for annet snacks. Dette cashewbutteret er veldig søtt og godt, og deilig og kremete i konsistensen. Har prøvd andre varianter av cashewnøttsmør, men som ikke har blitt spesielt populære i min bok fordi de har en tendens til å smake "brent", noe dette absolutt ikke gjør. Dette nøttesmøret er jo også et godt alternativ til pålegg for de som ikke tåler peanøtter, melk eller gluten, men det er så godt at alle burde i grunn prøve det ut spør du meg!
Denne herligheten finner du her. Det finnes i tillegg en raw- variant, som jeg også har bestilt, men ikke har fått smakt på ennå. Den finner du her.
Om du bestiller for første gang på iHerb kan du bruke denne koden for å få 5% rabatt på det du bestiller: TOF705.
Fordi kvelden var vakker
I går var kroppen sliten, men kvelden vakker, så da bare måtte jeg unne med en liten bildetur med kjæresten likevel. Av og til gjør det ikke så mye om kroppen blir enda mer sliten, fordi det er en lettelse i seg selv at hodet får en pause.
Men i dag derimot er det pappesker som står i hodet på meg. Det jeg har talt ned til i en måneds tid nå er nemlig at vi skal flytte til en ny leilighet, og nå er det bare en uke og en dag igjen til flyttinga er i gang! Gleder meg utrolig mye til å være innflyttet i den nye leiligheten og bare senke skuldrene og nyte det. Men inntil videre er det pakking, esker, poser, sekker og stabling som står i hodet på meg, så jeg får bare komme meg gjennom det.
Er det bare meg som aldri innser hvor stor jobb det faktisk er å flytte, før jeg står midt oppe i det?
For mye!
Men jeg prøver i alle fall...?
Nei, i dag står det som skrevet i panna på meg, i tillegg til at det kjennes ut som kroppen overhodet ikke vil mer... så i dag tror jeg rett og slett jeg må gi tapt for det hele. Det er rett og slett ikke noe poeng i å planlegge å løpe rundt og gjøre en hel masse hvis det ødelegger resten av uka for meg.
Så jeg får heller bare trøste meg med at det kommer av at jeg har vært flink i mange dager nå, med å komme meg til lege, på besøk, på kjøpesentre og flere fototurer. Legen som tok ultralyd av magen min spekulerte forøvrig i om jeg kan ha fått kyssesyken, noe som ikke ville overraske meg nevneverdig mye, ettersom jeg har vært så slapp de siste månedene. Så da er det vel bare å bestille seg nok en time til mister Fastlege for å ta enda flere blodprøver, og nok en gang tørre å håpe på et svar.
Bilder av nydelige Trondheim!
Nok et bildeinnlegg, fordi jeg elsker mitt nye kamera, og min fine by.
Det kan jammen være fint i byen også, eller hva?
A day by the river.
Nidelven stille og vakker du er,
her hvor jeg går og drømmer. ♥
En god, vanskelig dag.
En vanskelig dag fordi jeg har vært hos legen, noe som slett ikke er barebare. Men nå har jeg bestemt meg for at jeg skal ha et par dager med "ferie". Nei, sykdom tar aldri ferie, men nå skal jeg i alle fall bruke et par dager på å gjøre det jeg har lyst til, prøve å slappe av og kanskje unne meg litt ekstra. Så dette ble noe av resultatet av dagen:
Bildene jeg har tatt i løpet av dagen orker jeg ikke å sette meg ned og se på nå, så de kommer nok her i løpet av morgendagen eller noe i den dur. Men kameraet er fremdeles som fastmontert på meg, og jeg er storfornøyd!
Deilig å ignorere hverdagens realiteter for en liten stund... De kommer da tidsnok uansett.
Canon 5D mkII..!
Denne skatten fikk jeg i posten i går:
Og gjett om jeg er lykkelig!? Hele gårsdagen bestod egentlig i å knipse bilder, og det gikk som en drøm. Ser virkelig frem til å fotografere masse fremover! Her er noen bilder fra gårsdagen:
I går hadde jeg ikke tid til (les: klarte ikke å styre meg) å sette meg skikkelig inn i knapper og funksjoner, så nå er det vel strengt talt bare å sette seg ned og lese i instruksjonsboka, før det forhåpentligvis blir mer fotografering senere. Håper dere alle har en fantastisk dag!
Tilstanden...
Den der ventende tilstanden...
Det er som å sitte å vente på en buss. Alle sitter på den der bussen, så før eller siden bare må du også komme deg på den og du kjenner hvor mye ventingen gnager og sliter på deg. Ja, enkelte ganger er det rett og slett bare utrolig frustrerende og kjedelig å sitte nesten alene på dette busstoppet, mens alle andre stiger på bussen og du ser at de kjører videre og forsvinner bak horisonten, langt vekk fra deg.
Men de kjedsomme tidene avbrytes jo innimellom; Av små panikkanfall og lange stressfylte strekk. "Kommer jeg aldri til å få bli med på turen!?".
Så en dag stopper bussen for deg også. Den plukker deg opp og du kjenner at hele kroppen med et blir 100 kg lettere i et eneste lettelsessukk; Endelig beveger du også deg fremover! Det er bare det at du rekker ikke å kjenne lenge på denne følelsen, for et par busstopp senere så bestemmer sjåføren seg for at nå kan ikke du bli med lengre inntil videre... Han kjører deg til og med et par hundre meter bakover før han med fast grep kaster deg av bussen med hodet først, rett i asfalten. Og det er da styrken og selvdisiplinen din nok en gang settes på prøve, mens du igjen må komme deg opp på bena, riste av deg støvet, pleie sårene og gjøre deg klar til å gjenoppta rutinen med å vente og vente på at bussen skal komme innenfor synsvidde. Og når du først begynner å ane at den er innenfor rekkevidde, ja da bør du være klar til å løpe som du aldri har løpt før! Du vet at denne metallkassa beveger seg flere titalls kilometer i timen raskere enn du kan bevege deg, men du har ikke noe annet valg enn å bruke alle dine oppsparte krefter på å løpe til du hører hjertet banke i hodet, til du kjenner blodsmaken i munnen og til ting plutselig begynner å gå så rundt for deg at du ikke riktig vet hvilken vei du løper lengre. Du vil jo så gjerne være med denne gangen, selv om det skremmer vettet av deg at du ikke aner verken hvor bussturen tar deg, eller om du noensinne har noen sjanse til å være med helt dit alle andre skal... Du bare vet at du lengter så inderlig etter å bevege deg fremover og kjenne at du ikke sitter fast i denne evige håpløsheten.
Nå tror jeg at jeg kan skimte den igjen, langt, langt der borte... Og jeg tror jeg tør å la meg selv kjenne en brøkdel av håpet som brygger der inne.
Sånn der glede..
Gjorde det beste jeg kunne ut av gårsdagen, til tross for at det var en potensielt vanskelig og tung dag... Men jeg følte egentlig ikke for det. Akkurat det høres sikkert fryktelig dumt ut, men det har vært nok tunge dager nå i det siste og enten man vil minnes, sørge eller tenke på de fine tingene på en sånn dag, så skal det jo også føles rett. Det er ikke en dato som avgjør når jeg skal minnes mine dager sammen med mamma; Hun er alltid i hjertet mitt, og det vil hun også alltid være.
Så gårsdagen ble egentlig ganske ok, noe jeg er glad for. Jeg trengte å komme meg ut en tur, jeg trengte å fungere litt og jeg trengte avveksling. Jeg kjenner det riktignok på kroppen i dag, men det får ikke hjelpe. Så lenge det ikke trekker ut og blir mye verre så er det verdt det.
Og sånn ellers, så går jeg og venter på noe veldig spennende som mest sannsynlig kommer i posten til meg i morgen! Et lite hint til hva det er kan jo være at dersom noen vil kjøpe kameraet mitt, så kan de maile meg på tonje.p@gmail.com... Yaay! Selger også mitt Sigma 30mm f/1.4 om noen skulle være intressert i det. (Bildet over er tatt med overnevnte kamera og objektiv, så det er sagt.)
Din dag.
Gratulerer så mye med dagen elskede mamma<3
I dag skulle du vært 55 år<3
Karuseller...?
Dagen i dag er ikke god... I natt sov jeg omtrent tre timer og natten før... Ikke stort mer. Kroppen skriker etter hvile, men vil ikke sove. Og får jeg først sove lengre enn tre timer, så varer bare uthviltheten i et par timer, hvis den eksisterer i det hele tatt da. Men dårlig form til tross; jeg bestemte meg for å gi dagen en sjanse. Så jeg overbeviste meg selv om at jeg i alle fall kunne komme meg i dusjen og ta det derfra. Å dusje er jo tross alt ingen styrkeøvelse sånn i utgangspunktet. Det ble derimot en del verre da jeg skulle til å gå ut av dusjen og synet plutselig ble tåkete og hele verden plutselig ble en eneste stor karusell... Ble grusomt varm i hodet og kvalm, og hadde jeg ikke fått satt meg ned på badgulvet er jeg redd jeg hadde gått rett i bakken. Men etter en stund sittende der på gulvet klarte jeg i alle fall å komme meg inn på stua og rett på sofaen. Og her ligger jeg da ennå, så det skal tydeligvis ikke være enkelt. Det er forresten derfor mye mulig at dette innlegget blir veldig kompakt og rotete, for jeg orker ikke å sette meg på pcen, så da ble ipoden min beste venn til å få ut noen tanker. Håper dere alle har en bedre dag<3
Gode fotoblogger?
Jeg trenger virkelig inspirasjon og nye impulser om dagen! Dette er nemlig mitt lille prosjekt for tiden:
Fikk låne dette kameraet av bestefaren min, ettersom han aldri bruker det lengre. Og man skulle jo tro at når en fotoentusiast får et slikt i hendene så skulle det være en smal sak å bruke opp en film, men den gang ei. Inspirasjonen uteblir, både med dette kameraet og mitt Canon, så nå trenger jeg hjelp!
Jeg håper dermed dere kan være så søte og gi meg noen linker til gode fotosider/fotoblogger, eller evetuelt bare linker til sider som hjelper dere til å få ny inspirasjon. Er det håp for en strandet fotograf?
"1 month... 1 month... 1 month..."
Nå om dagen er jeg i grunn for det meste dårlig, stresset, angstpreget eller smådeppa på grunn av de tre første tingene. Meen så er det et lite lyspunkt å se frem til om nøyaktig en måned, og med det skal jeg kjempe meg gjennom disse ukene. Kjekt å ha noe å slå i bordet med ovenfor en selv når det føles beintøft. "En måned til, det klarer du! Bare en måned så skal mye begynne å bli lettere og lysere!" Ja, de setningene går for det meste på repeat i hodet for å overdøve det vanskelige, og det får fungere enn så lenge!
Så inntil jeg har noe mer fornuftig å komme med så tenkte jeg å dele noen bilder fra sommeren med dere:
Baksmell..?
Det er når jeg kjenner på den bunnløse trøttheten i flere dager i strekk at jeg må lure på hvordan i all verden angst kan veie så tungt på kroppen. Er det virkelig meningen at kroppen skal være så sliten at jeg ikke makter tanken på å reise meg opp, og langt mindre tanken på å gå og lage meg mat? Jeg vet fra før at det ikke nytter å stritte mot og ignorere hvor sliten kroppen er: Da blir bare fallet nedover enda lengre og mer smertefullt... Så da ender jeg opp i den evige jakten på å slukke en bunnløs lengsel etter følelsen av uthvilthet, noe som må sies å føles forgjeves til tider. Følelsen er jo bare tilbake igjen så snart jeg kommer meg og får brukt kroppen som normalt...
Giveaway!
Nå har bloggeren bak hjertemat.blogspot.com altså åpnet sin egen nettbutikk med blandt annet diverse smykker, accessories og mobil/pc-tilbehør. Og ettersom jeg kikket storøyd på det meste i nettbutikken og noterte ned min egen lille ønskeliste allerede den dagen den åpnet, så var det jammen ikke mye å lure på da jeg så at hun nå har en giveaway på et gavekort på 250 kroner fra nettbutikken.
Giveawayen finner du her og nettbutikken kommer du til ved å trykke på bildet. Anbefaler virkelig alle å ta en titt!
Men tror du jammen ikke hun har ennå en giveaway..! Har sett meg om etter diverse bokser til mat nå som kostholdet mitt har endret seg såppas de siste månedene, men jeg i grunn ennå ikke har motet meg opp til å lage mat for å ta med meg noe sted. Er jo ikke lett å finne noe praktisk, som helst er vanntett, uten skumle stoffer og ikke får maten til å smake... plast. Så disse boksene ser jo helt supre ut:
Boksene kan kjøpes hos Gooseberry, og giveawayen finner du her.
